Aboriginer

Aboriginer er på norsk betegnelsen på urfolk som innvandret til Australia og øyene i Oseania, i dag finnes det mellom ca. 400 000 - 500 000 aboriginer som lever spredt over hele Austarlia, de utgjør i alt ca 2,5 % av Australias befolkning. Aboriginer er kjent for å ha flere hundre språk, det finnes i dag ca. 130 forskjellige språk som snakkes, men bare 20 språk brukes til vanlig. Grunnen til dette var at alle stammene hadde hvert sitt språk, og for å kommunisere mellom stammene brukte man tegnspråk. Det kan se ut til at språket vil forsvinne innen et par generasjoner fordi færre og færre språk blir videreført til neste generasjon.

Aboriginer var tradisjonelt et nomadefolk, og levde av jakt, fiske og ulike planter i naturen, men i dagens samfunn lever bare et fåtall på den tradisjonelle måten. Flesteparten har i stor grad tilpasset seg resten av storsamfunnet. De som fortsatt lever på tradisjonelt vis lever i stor grad i reservater og misjonsstasjoner. Aboriginer ble svert undertrykt under koloniseringen av Australia, og nedgangen i befolkningen var stor. Flere tusen unger ble tatt fra foreldrene sine og ble oppdratt som australske landsmenn og dette skjedde uten at de fikk vite at de egentlig hadde aboriginsk opprinnelse. Men i dag er rettighetene bedre, men det finnes fortsatt de som lever under svært uverdige forhold. Men de lever i fred med resten av den australske befolkningen.

Det nærmeste aboriginer kommer religion er «drømmingen», dette betyr at det var åndevesner som formet landskapet, så var det etterkommerne deres som gav navn til dyr, planter og naturfomasjonene, det var dette som ble språket, og etterkommerne i senere tid har ansvar for å ta vare på det forfedrene har skapt.

En viktig del av kulturen er jakt, derfor har de også en del jaktredskap som forbindes med aboriginer. Den mest kjente er boomerangen. De største som ble brukt kunne drepe fugler på 200 meters avstand, men de kom ikke, som den lille boomerangen, tilbake. Womera er et annet jaktredskap som er en trepinne som brukes til å kaste korte trespyd. Det er ikke bare jaktgjenstander som forbindes med aboriginer, Didgeridoo er et langt blåseinstrument i tre, før ble det brukt i ritualer, men i dag er det ofte brukt under opptreden på gata for turistene. 

http://aborisame.wordpress.com/aboriginere/historie/
http://snl.no/Australias_befolkning
http://no.wikipedia.org/wiki/Aboriginer

Hvordan religiøs, etnisk og kulturell variasjon skaper muligheter og utfordringer i samfunnet.

I dagens norske samfunn har vi en stor variasjon av etniske grupper. En etnisk gruppe er en gruppe mennesker som i stor grad lever etter de samme kriteriene når det gjelder religion, tradisjon, historien eller politiske meninger. Det betyr ikke at alle som har samme etnisitet må tro på den samme religionen eller følge det samme livssynet. I Norge har vi i lang tid hatt kristen statskirke, men den ble avskaffet i 2012. Selv om statskirka var kristen måtte man ikke tro på kristendommen for å kalle seg norsk, men kristendommen har likevel påvirket den norske kulturen, for eksempel er mange av feriene bestemt etter kristen tradisjon. 

Med at Norge har stor etnisk variasjon vil vi også få mange nye kulturer og religioner inn i samfunnet og det kan både føre med seg positive og negative konsekvenser. De positive konsekvensene er at man kan oppdage nye og spennende ting som mat og levevis. Ta for eksempel fenomenet "innvandrerbutikk", disse oppstår overalt, særlig i storbyene som Oslo, Trondheim og Bergen. der finner man et helt annet utvalg enn man finner i de klassiske "norske" butikkene. dette gjør at man kan få tak i mat som ikke selges til vanlig i butikk og derfor utvide horisonten for mat. 

Utfordringene med å få så stor etnisk, kulturell og religiøs variasjon er at det kan oppstå en kulturkrasj, ulike kulturer kan komme i konflikt med tanke på for eksempel synet på hvordan samfunnet skal være eller ta et veldig viktig tema i dagens samfunn, kvinnesynet. For det kommer mange innvandrere med bakgrunn fra samfunn der kvinnen har en svakere rolle enn mannen, når da dette møter norsk kultur der målet er å oppnå full likestilling mellom kjønn oppstår det konflikter på tvers av kulturer og ulike etnisiteter. Den konflikten som kanskje er størst i dag, ihvertfall i media, er saken om bruk av hijab, om det skal være lov å bruke fritt eller om det skal være restriksjoner på bruk. Dette er en sak debatteres mye om over hele Norge.

Så for å konkludere vil jeg si at det både kommer ulemper og fordeler med at ulike etniske grupper og kulturer bosetter seg i samme samfunn. Noen mener at innvandrere må gi opp hele kulturen sin for å ha rett til å bo her. jeg mener at alle som bor i Norge skal få lov til å leve med sine verdier, men med måtehold. For de må samtidig innrette seg med de ulike lovene som er satt i Norge. Aller viktigst er det nok at de lærer seg norsk så godt som mulig for å bedre mulighetene til å kunne virke best mulig med andre i samfunnet. For selv om det kanskje ikke bør være slik, vil nok en innvandrer med gode norskkunnskaper ha større sjanse til å få jobb i en norsk bedrift enn en innvandrer som har dårligere norskkunnskaper. Selv om begge stiller likt med tanke på utdanning og bakgrunn.   

Årsaker til diskriminering, rasisme og fordommer, og eventuelle løsninger

For å kunne forstå hvilke årsaker som fører til rasisme, fordommer og diskriminering, må man først vite hva disse ordene er og betyr. Det å ha fordommer betyr kort sagt at man dømmer en enkelt person eller hele folkegrupper basert på manglende kunnskap eller informasjon som viser seg å være helt feil. Uten å egentlig ha møtt eller satt seg inn i denne personens eller folkegruppens situasjon eller levemåte. Man dømmer før man møter er vel en kort oppsummering på hva fordommer er. Å diskriminere er å behandle noen dårligere enn andre, også kalt å forskjellsbehandle, for eksempel pga. kjønn, hudfarge, religion eller seksuell legning. Rasisme er egentlig det samme som diskriminering, men det er hovedsaklig et uttrykk som brukes når det diskrimineres på grunn av etnisitet eller hudfarge. Rasisme er altså en undergruppe av diskriminering.

Så nå som jeg har gitt dere en kort innføring i hva fordommer, diskriminering og rasisme er kan jeg begynne med den egentlige oppgaven, som er å komme opp med årsaker til og eventuelle løsninger på disse problemene. Egentlig har jeg vel sagt hva som er årsaken til at det oppstår fordommer, man mangler rett og slett informasjon. Man kan få mye informasjon fra bøker og andre liknende kilder, som sier noe om at sånn er det, og i noen tilfeller kan dette være vel og bra, men problemet med disse kildene er at de generaliserer, de mener ofte at fordi noen er det så er alle det, problemet er bare at ingen mennesker er like, selv om noen er det betyr ikke det at alle er det. Ta for eksempel muslimer, som i dagens vestlige samfunn, dessverre har fått stempelet at alle muslimer er terrorister. Jeg sier ikke at alle personer i vestlige land mener dette, men det er fortsatt mange mennesker som tror og mener dette. Og hva er grunnen til at muslimer har fått dette stempelet? Jo fordi det blant annet viste seg i etterkant av 11. september 2001 at det det var islamister eller muslimer som stod bak angrepet. Grunnen til at vi har fått disse fordommene er altså at fordi det var noen få personer, som viste seg å være muslimer, som stod bak, og noen har kommet opp med ideen om at alle som tror på samme religion må ha de samme meningene. Det skal altså så lite til som et par personer til før det spres et dårlig rykte om for eksempel et livssyn. Jeg mener at den beste måten å fjerne eller minske fordommer mot andre folkeslag eller personer er opplysning. Ikke opplysning som man får gjennom bøker og lignende, men informasjon man får gjennom å snakke med personen, bli kjent med hverandre. Det er først da men kan få et helt tydelig bilde av hvem denne personen er, det er først da man har rett til å komme med sine meninger om personen. Dette er meninger som du har kommet opp med, ikke noen andre har implantert i hodet på deg.

Grunnene til diskriminering er en konsekvens av fordommer, man har fått en oppfatning av folkeslag gjennom informasjon som i  stor grad kan være helt feil for de fleste. Derfor begynner man å behandle disse personene på en bestemt måte pga. den oppfatningen man har av de på forhånd. Så igjen mener jeg at informasjon er veldig viktig for å minske diskrimineringen i samfunnet. Rasisme er en undergruppe av diskriminering, rasmsismens opphav kommer nok i stor grad fra perioden da men begynte å forske på forskjellene mellom ulike folkeslag, da man kam fram til at den hvite rasen, som man kalte arisk, var den perfekte og derfor skulle ha mest makt. I dag vet vi at det egentlig ikke er noen betydelig biologisk forskjell på de ulike folkeslagene, og derfor bør det vel være naturlig å droppe disse tankene. Men dessverre er det noen få som holder fast på denne tankegangen og derfor fører man den videre. Jeg mener at for å minske forekomsten av rasisme i samfunnet må man for det første lære om de ulike folkeslagene og bli kjent med ulike personer fra de ulike gruppene, og så må man prøve å unngå å gi grupper, som samler seg mot en eller flere folkegrupper, oppmerksomhet. Da vil de få mindre gjennomslagskraft.

Så for å beskrive en mulig løsning på de problemene som står ovenfor med et ord må jeg si informasjon.

Samisk kultur i dag

For å kunne si noe om den samiske kulturen i dag kan det være greit å ha litt bakgrunnskunnskaper om hvordan samene har levd tidligere hva slags folk samene egentlig er. 
Samene er en folkegruppe som i dag regnes som ett urfolk og en minoritet. Det finnes flere minoriteter i Norge og i hele Europa, men bare samene regnes som urfolk. Samene er faktisk den eneste folkegruppen i Europa som kan regnes som urfolk. Dette gir samene noen andre rettigheter om hvordan de skal behandles, enn andre minoriteter. Fordi samene lever, blant annet, i Norge. Har Norge blitt pålagt å følge reglene som er satt av ILO, FNs Internasjonale Arbeidsorganisasjon, som sier at en urbefolkning har samme rett til statsborgerskap som andre og skal ikke diskrimineres av vertslandet. Folkegruppens kultur, religion og andre verdier skal respekteres av samfunnet og de skal ha rett til opplæring i sitt eget språk gjennom skolen. 

Samene er kjent for å ha levd på store åpne sletter i nordlige deler av Skandinavia, Nord-Finland og på Kolahalvøya. Det nøyaktige antallet samer som finnes er nesten umulig å angi, fordi man velger selv om man vil regnes som same eller ikke. Men man regner med at det lever et tall mellom 50.000 og 80.000 samer. Av disse bor ca 40.000 i Norge, som vil si at vi majoriteten bor i Norge. 

Den tradisjonelle samen var kjent for å drive med reindrift på viddene samtidig som de drev småbruk og fiske i lavlandet. Men gjennom historien har antallet som fortsatt lever på denne måten sunket drastisk, og i dag er det kun et fåtall som faktisk lever på tradisjonelt vis. Antallet samer som faktisk kan samisk har også gått ned, fordi på sent 1800-tall og tidlig 1900-tall ble ønsket om å fornorske samene veldig sterk i den norske befolkningen. Man prøvde å assimilere samene. Dette ble gjort gjennom at man forbød samiske unger å snakke samisk på skolen, og all undervisning forgikk på norsk, derfor ble samene tvunget til å måtte lære seg norsk, for å ha mulighet til å kunne skaffe seg utdanning. Ikke bare forbød de å snakke samisk, det var heller ikke lov å joike, som er den tradisjonelle samiske sangen.

Så hvilke konsekvenser har assimileringen i forrige århundre ført med seg i dag? Som sagt har antallet samer som lever på tradisjonelt vis og som faktisk kan snakke samisk gått drastisk ned. Dette er nok i stor grad assimileringen sin skyld, for ved at samene ble nektet å utøve samisk kultur over en ganske lang tidsperiode, førte til at man på et vis hoppet over en generasjon samer, før man tillot det igjen. Det førte til at barna til de som var offer for assimilering ikke hadde like store muligheter og kvalifikasjoner til å føre tradisjonen videre til sine barn. Og derfor fikk dette konsekvenser for deres generasjon, som igjen fikk konsekvenser for neste, og vil få konsekvenser for framtidige generasjoner også. 

Politikken som føres i Norge i dag prøver å legge til rette til samisk opplæring, som et forsøk på å rette opp feilene som ble gjort tidligere. Loven i Norge sier at alle samer har rett til opplæring i samisk hvis man ønsker det. Men dette gjelder kun i samiske områder, som vil si fra Røros og nordover. for å kunne kreve å få samisk opplæring gjennom skolen lenger sør i Norge, må man være en gruppe på minst 10 stykker som ønsker det. Dette er selvfølgelig mulig i de store byene, der du ganske sikkert har mulighet til å opprette en gruppe på 10, men hva med de små bygdene, hva med den ene, eller de to som bor i den samme bygda med bare 100 innbyggere, skal ikke de også få rett til opplæring? Dette er en problemstilling som jeg mener politikerne må tenke over.

Selv om mye av den samiske kulturen er på vei bort, har likevel noe blitt bevart. Mari Boine er en veldig viktig samisk kulturperson. Hun fikk joik til å bli noe flere visste om og hørte på. Hun moderniserte joiken og den samiske musikken ved å blande inn elementer fra ikke-samisk kultur som jazz, rock og folkemusikalske tradisjoner fra mange forskjellige kulturer. Mari Boine er kjent som en musiker som lager "verdensmusikk" fordi hun blander sammen tradisjoner fra så mange forskjellige kulturer verden over. En annen veldig viktig kulturperson for samene er Nils Gaup, som har laget to kritikerroste filmer som handler om den samiske kulturen. Den første var Veiviser som hadde som mål å gjøre gamle samiske sagn kjent for verden, denne filmen ble nominert til Oscar. Den andre filmen er Kautokeino-opprøret som handler om samisk historie, og en av de mørkeste hendelsene i norsk og samisk historie, da en gruppe samer gikk til angrep på handelsstanden i Kautokeino. Dette førte til at to av opprørerne ble halshugd. Denne hendelsen var en av årsakene til at assimileringen i Norge ble forsterket. Andre deler av den moderne samiske kulturen er Samisk Radio og Tv. Hver dag sendes det nyheter og barneprogrammer på NRK. Andre medier som får støtte fra staten er de tre avisene som regnes som samiske, Sagat, Min Aigi og Assu. 

For å oppsummere mener jeg at, selv om mye av den samiske kulturen har gått tapt i det moderne norske samfunnet har noen deler blitt bevart, i et forsøk om å føre den samiske tradisjonen videre.   

Kilder:
http://ndla.no/nb/node/8201?fag=36 (tilgang 23.10.2013)
http://www.norskfolkemuseum.no/Utstillinger/Faste-utstillinger/Samisk-kultur/ (tilgang 23.10.2013)
http://radardigital.cappelendamm.no/c479657/artikkel/vis.html?tid=488566 (tilgang 23.10.2013)
http://no.wikipedia.org/wiki/Samer (tilgang 23.10.2013)
http://no.wikipedia.org/wiki/Fornorsking_av_samer (tilgang 23.10.2013)
http://no.wikipedia.org/wiki/Assimilering (tilgang 23.10.2013)
http://no.wikipedia.org/wiki/Mari_Boine (tilgang 23.10.2013)
http://no.wikipedia.org/wiki/Kautokeinooppr%C3%B8ret (tilgang 23.10.2013)